Det er nesten skremmende å lese om "dødskampen" og "raatt spil" når vi aner hva slags utstyr spillerne hadde den gang, og på at reglene ennå ikke var laget.

Styret i International besluttet i 1913 å sørge for bedre utstyr. Man besluttet å gå til innkjøp av ett sett nett til målene, og dessuten skulle det bevilges penger til to nye blærer til ballene. Det var videre nødvendig med utbedring av banen, og styret bevilget hele 25 kroner til dette formålet. Videre gikk styret inn for å undersøke hva et "avkledningshus" ville koste. Dette betydde store uttellinger fra klubbkassa, og man hadde ennå ikke råd til å skaffe drakter og strømper til spillerne. Klubbmerke hadde man heller ikke fått laget ennå.

I 1913 var sponsing et ukjent begrep, og klubben hadde heller ikke de store inntektene på kamper. For å styrke økonomien, søkte klubben hvert år om støtte fra Molde Brændevinssamlag, men noe tilskudd til den nye sporten ble det visstnok ikke.

STORTAP I KRISTIANSUND

I 1913 drog International nok en gang til Kristiansund for å finne ut hvilken av byene som hadde de beste fotballspillerne. Også her var det fest om kvelden, men moldenserne kan umulig ha følt at det var noen grunn til å feste. De tapte nemlig hele 0-8 ! Men festen blir omtalt som strålende allikevel!

Det ble lagt stor vekt på det sosiale i fotballmiljøet, og moldenserne leide "Eira" til å frakte spillere og ledere til nabobyen. Turen kostet et par kroner tur-retur.

Det synes som om de fikk mye igjen for pengene: Spillerne og lederne fikk gratis middag, kaffe og værelse i Kristiansund! Tilbaketuren til Molde var neste dag kl.11.00.

Vi koster på oss nok et kampreferat fra KFK's jubileumsbok fra 1962:

-En vennskapskamp i Allanhagen mot Moldeklubben International den 29. juni 1913 ble en avgjort seier for KFK med 8-0. Vennskapet ytret seg bl.a. på den måte at Øistein Fjøseide under kampens hete ble sparket over gjerdet av den berømte Ole Lien. Hvordan det kunne gå til, er nærmest en gåte, for mot plassen var gjerdet betydelig over mannshøyde.

Det var tydeligvis livat når man i de dager møttes til vennskapskamp!

I juli samme år spilte International et par kamper mot marinefartøy som besøkte byen. En kamp mot panserskipet "Tordenskjold" endte uavgjort, og så sørget Molde-guttene for brakseier 8-1 over et sammensatt lag fra skipene "Tordenskjold" og " Norge."

I Romsdals Budstikke fra 1913 finner vi en annonse for nok en fotballkamp mellom Molde og Kristiansund. Men her er det snakk om to andre lag:
Match utkjæmpes i morgen (Søndag) kl.4 Eftermiddag av " Gaa Paa ", Kristiansund og " Real ", Molde Entre:Kr.0.25 for Voksne og Kr.0.10 for Barn

KJEMPING PÅ TORVMYR

Klubbens fotballplass ble slitt, og med fortsatt skral økonomi var det vanskelig å utbedre og vedlikeholde banen.

J.F.Dahl minnes forholdene: -Spillerne så ut som negrer. Ja, Wilhelm Dahl så engang ut som han var dradd gjennom en skorsten. Spillerne rullet seg gjerne rundt nede i bekken etterpå for å få av seg den værste møkk. Engang Oscar Stamnæs ikke traff ballen, sendte han en gresstorv med myr rett i planeten på en Kristiansunder. Jeg ser KFK også i sitt jubileumsskrift sier at det var morsomt å komme til Molde, selv om man ble så skitten der. Ja, spillerne måtte ofte grave øynene bar med fingrene for overhode å se.

Økonomien i klubben var som sagt skral. Enkelte forbedringer ble gjort på banen, men det monnet ikke. Men kamper skulle man spille! I august inviterte man nok en gang Kristiansund til Molde. Denne gangen slo styret i International seg riktig løs. Alle spillere med damer ble invitert til aftens og dans på Grand.

Byen fikk ofte besøk av utenlandske skip, og i august 1913 tapte International 1-9 for spillere fra S.M.S "Posen." Moldenserne revansjerte seg med bare 1-5 mot S.M.S "Rheinland."

KAMP OM POLITIKERNE

Idrettsinteresserte moldensere så betydningen av å ha en skikkelig idrettsplass.

Høsten 1913 gikk International, Idrettsforeningen og Turnforeningen sammen for å påvirke byens politikere. De sendte et spørreskjema til kandidatene ved kommunevalget. De tre klubbene ville vite hvordan de forskjellige kandidatene til bystyret stilte seg til utbedring av idrettsplassen. Dessuten anmodet klubbene byens idrettsinteresserte om å stemme på dem som støttet idrettsarbeidet.

Oscar Steen og J.F. Dahl kjøpte 20 mål grunn til den eventyrlige sum av 16 000 kroner, og dermed hadde man sikret seg idrettsplass i kommunen. I avtalen med kommunen fikk Klaus Andersen tilføyd følgende:.."at kommunen aldri kunne ta plassen til annet bruk, uten å skaffe foreningene en av disse anerkjent og tilfredsstillende plass i stedet."

Den geniale tilføyelsen gikk gjennom i bystyret, så klubbenes politikerkampanje hadde nok vært nyttig.

Da man i International gjorde opp status ved årets slutt, kunne følgende meget positive ting nevnes: Klubben hadde spilt flere "internasjonale" kamper, medlemstallet var økt fra 43 til 74, og kanskje det aller gledeligste: Man hadde sikret seg et stadion "for all fremtid."

Formann: J.F.Dahl

Styremedlemmer: Ottar Eeg, Oskar Steen, Jostein Bekkelund, Oskar Stamnes
Suppleanter: Aksel Aas